Å strikke med plategarn kan være litt av en utfordring. Det ryker jo bare man ser litt hardt på det. Plategarn putter man ikke bare i veska og tar med på tur. "Nøstene" bør ligge HELT i ro. Derfor fant jeg ut at det rette tidspunktet å starte et prosjekt i dette garnet var når mann og barn var en tur på hytta og jeg var helt alene hjemme. Jeg og Felix, katten i huset.
Da kunne strikketøyet mitt bo i sofaen uten å måtte ryddes bort. Helt trygt for katten trodde jeg, han har jo aldri brydd seg om garnet eller strikketøyet mitt. Før nå...
Jeg tror det var lukten av sau som ble for fristende :-)
Ikke så lett å bli sint på han heller!
Plategarnet var umulig å redde, så det var bare å ta seg en tur til Mauds for å kjøpe nytt.
Og kjolen ble ferdig til slutt, uten flere garnmassakre